mandag 18. januar 2010

HVORFOR ER DET SLIK ?



De siste dagene har jeg hatt problemer med å se på nyhetssendingene, men så har jeg tenkt som så at hvis de overlevende på Haiti må leve i dette helvete da må da jeg kunne se hvordan verden utenfor virkelig kan være. Når jeg ser på alle barna som lider der nede er tanken der: Tenk om ....!!, Men det kan jeg aldri ta helt innover meg at dette kunne vært noen av mine, hvis vi hadde bodd noe annet sted enn i vårt gode trygge Norge. Selv om vi også sliter med store og små problemer blir de så mikroskopiske i forhold til dette vi nå får inn i stuene våre. Selvfølgelig kan vi si:
Dette orker jeg ikke å se på, men for å forstå hvor godt vi har det tror jeg at vi må prøve ! Jeg ser på bildene av mine barnebarn som er sunne og glade barn som er elsket over alt! Og da tenker jeg disse barna der nede også er elsket av sine, men som nå ikke har noen trygghet lengere. Måtte bare få luftet disse tankene !
Tar med et dikt som er skrevet av en ukjent:
To barn i verden
Det ene har latter,lykke og liv
Det andre har tårer, hat og krig.
To barn er glade
Den ene fordi matteprøven gikk lett
Det andre fordi det er mett.
To barn løper
Det ene fordi skolen er slutt
Det andre for ikke å bli skutt.
To barn gråter
Det ene fordi et skrubbsår blør
Det andre fordi foreldrene dør.
To barn i verden
Det ene er ti
Det andre ble bare ni.

30 kommentarer:

sylvia sa...

hei.
ja dette er så grusomt,mange fæle enkelt skjebner der nede,man får vondt langt inn i sjela,er glad det er så mye fokus på det i nyhetene,for da blir de ikke glemt,å det beste vi kan gjøre er å gi så vi kjenner det,de trenger penger til å bygge dette opp igjen,får håpe de får noen til å organisere det skikkelig.
vi er heldig som bor i norge,
det er så utettferdig og tilfeldig hvor vi havner på denne jorda,
ønsker deg en god dag vennen,du er et varmt godt menneske som tenker på andre.
klem fra sylvia

gunknitter sa...

Du har så rett, så rett. Det er fryktelig vondt å sjå nyheitene fortida, men vi må sjå. Fint at du lufta desse tankane med oss.

Vil sitere eit vers frå diktet:
Du må ikke sove av Arnulf Øverland:

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Ønsker deg en fortsatt fin dag og tusen takk for hyggelig helsing.

Sissel sa...

Dette er helt grusomt. Jeg klarer nesten ikke se på.For jeg er av det slaget som skal stå på barrikadene og redde verden. Jeg mister nattesøvnen av dette her..Jeg vil bare fly ned og ta med meg alle hjem og gi de pleie og kjærlighet. Tenk at de har mistet alt...Absolutt alt... Men hva kan lille Sissel gjøre i en slik situasjon?? Føler meg helt hjelpeløs. Hver jul samler jeg inn penger til gatebarn i Romania. Familien min blir tømt for pledd,sengetøy, boksmat og andre ting de klarer seg helt fint uten, eller kan skaffe seg igjen. Det er hva jeg gjør for å rette på min samvitighet...Jeg vet det ikke er nok, men det er i alle fall noe.
Kjære søte Bestemor, jeg er så glad du skrev om dette temaet.Vi må ta vare på det vi har og sette pris på de små tingene i hverdagen. Man vet ikke hva man har før man har mistet det.
*masseklemmepå* på Sissel...

MajorogMeg sa...

Ja, dette er en forferdelig katastrofe. Grufullt...Diktet du har skrevet ned var utrolig flott og beskrivende.
Klem til deg:)

Mormor sa...

Så sant.... orker ikke å se på TV leser overskriftene, og prøver å snakke med guttene på 11 og 13, de forstår ikke heller hvorfor dette må skje ???? tusen spørsmål fra gamle og unge, ingen svar...
Vi får prøve å gjøre vårt der vi er.

Klemz... som barna skriver i meldingene sine ;)

Troen og Haapet sa...

Her har det blitt en "face-lift" siden sist;)

Ja, verden er urettferdig!!snakket om det ved middagsbordet i dag, for vi hadde fisk..og det er like mye bråk hver gang..
FY FADER, sier jeg bare!!Ungene våre lever i overflod..får og får..de vet ikke hva det vil si å sulte og lide!!Og heldigvis for at vi er født og for at vi bor i dette landet her også!!Selv om vi kanskje hadde hatt godt av en liten tankevekker for å lære oss å sette pris på at vi har mat på bordet hver dag, at vi er friske..osv, osv..
Flott at du tok opp dette! Det er grusomme bilder, men vi bør nok se dem..uansett hvor dumt det høres ut.
Ønsker deg og dine alt godt;))
Stor klem

Mia sa...

Vilket sorgligt men sant dikt.. det är hemskt det som skjer i Haiti, och på många andra ställen runt om på våran jord. Vi borde nog visa lite tacksamhet i tillvaron och inte fästa oss i detaljer som att gud vad jag är trött idag, vi har livet, mat och generell god hälsa, vad klagar vi över ??

Livet på Berget sa...

Ja så är det man ska uppskatta det man har istället för att bara se det man inte har. Livet är inte rättvist, endel har ett helvete och andra överflöd.
Ha en bra kväll!
Kram
/Sara

anne - moseplassen sa...

Jeg siler ut, strengt. Livet til de katastroferrammede blir ikke bedre av at jeg er lei meg og desperat og kvalm. Jeg gir og støtter, og er oppmerksom på det som skjer, men jeg skjermer meg selv mot noe av all informasjonen, ikke alt, men noe. Bilder kan bli for mye for meg.

Vi har det godt her, det er sikkert, og jeg er utrolig taknemmelig for de trygge omgivelsene mine.

Noe helt annet, men jeg kom innom nå for å si at jeg har fått ferdig presentasjonen til Frøken Frost 2010, hele 43 flotte kandidater ble det, takk for at du er med :)

Hagemor sa...

Jeg er så enig...men har store problemer med å se bilder selv. Velger å ikke tro at vi ser vekk for å fortrenge/ignorere det vi ser, men at det er et godt tegn at det rører dypt i oss. Hva kan vi bidra med?? Det enkleste valget har jeg tatt...litt feigt, men "kjøper" meg fri ved å gi penger til de somn er der for å hjelpe.
Takk for at vi er så priviligerte at vi tilfeldigvis ble født til trygghet i en trygg del av verden.

Over til noe hyggeligere...lykke til med "ny baby" når den kommer.

Ha ei god ukje.
klem

bodil sa...

Hei.Ja virkelig ord til eftertanke.Ja det er så trist att det er som om som du sier bare bagateler det som hender i Norge.Vi får gi en slant og hjelpe dem så godt vi kan.Ha en riktig fin Mandagskveld.Klem fra Bodil...

Alvas hjørne sa...

Ja, en kan sannelig spørre, Hvorfor er det slik?
Det er fryktelig å følge nyhetene, og se all elendigheten og ødeleggelsene...
Verden er urettferdig, noe det diktet du har skrevet ned sier alt om...
Vi som bor i et trygt og godt land, har masse og være takknemlige for...noen ganger kan det virke som om vi er et folk som alltid må finne noe å syte og klage over.. ting som bare er bagateller når en tenker etter...
Et tankevekkende innelgg.
Ønsker deg en fin kveld:)

Greta sa...

Vi er heldige som bor her vi bor. Og har lite å klage over. Ikkje alltid like lett å viss ein syns dagen er tung og du har det vondt enten fysisk elller psykisk.
Det er vondt å sjå på tv og lysten til å slå av og ikkje ta det inn over seg er der, men det har vi egentlig ikkje lov til. Vi må hjelpe med det lille vi har. Håper hjelpesendingene kommer frem og folk får mat og drikke og at det ikkje vert heilt annerki.

klem fra Greta
Det er vanskelig å sette seg inn i korleis dei ahr det og korleis dei i det heile tatt orker å kjempe videre.

Vform sa...

Verkligen tänkvärd dikt du skrivit !
Ja vi får alla vara tacksamma att vi har det bra ändå!
Stackars alla människor som ofrivilligt hamnade i denna overkliga situation!

Önskar dig en skön kväll!
Kram Vivan

Tullik sa...

Flott og illustrerende dikt du gav oss i dag. Ja, det er tragisk det som skjer, og tragisk at det skal vera så vanskeleg å få hjelpa fram !! Me får bidra der me kan alle: Gje pengestøtte til hjelpeorganisasjonane.

karna sa...

Så godt du skriver om det som skjer Haiti, jeg leser fakta og tenker mine tanker. Vi vil jo våre egne det aller beste, og så er det i media i dag at det "suttres" til sjukemeldinger. Folk tåler ikke motgang, eller at verden ikke smiler til dem hele tiden. Jeg vet at jeg hadde ikke vært den jeg er i dag om jeg ikke hadde hatt den motgangen/vinternetten jeg har vært ute i. KLEM

Torilpia sa...

Du skriver så bra her .. følte meg faktisk truffet. Jeg har også hatt det slik at jeg ikke har klart å se på. Da begynner jeg bare å grine og blir kvalm av det hele. Får så innmari vondt av de stakkars menneskene.

Men det er helt klart - å se det på tv er ikke det samme som å oppleve det på kroppen. Vi kan vel kanskje begynne med å ta opp telefonen og ringe Røde Kors eller andre seriøse aktører i veldedighetsbransjen. Så får de som har ressurser og nødvendige evner - reise dit for å hjelpe.

Tenk jeg så ei på Facebook som beklaget seg over å få utsatt en legetime - fordi legen skulle dra til Haiti ... Hvor egoistisk kan man bli liksom .. ???

Nydelig dikt forresten - det gikk rett inn :o) Tårene er ikke langt unna ..

Vi har det så utrolig godt i dette landet - hvor vi slipper de helt store naturkatastrofene, krig og elendighet, sult og mangel på drikkevann. Tenk så heldige vi er som ble født i denne delen av verden .. :o)

Takk for påminnelse, oppfordring og deling av dikt!!

Ha ei flott uke - stoor klem!

Tulip sa...

Huff ja, har tenkt de samme tankene selv, og følt meg så egoistisk som ikke klarer å se virkeligheten der nede. de har mistet alt de har, og her sitter vi og klager over små bagateller i trygge Norge...

Nydelig dikt:)

Agathe si sie sa...

hei.
Huff, ja det er helt grusomt, jeg blir dårlig av å se på. Tenk så mange som det har rammet, stakkars, stakkars alle der nede.

En annen ting som jeg ikke har sett, er at din lille Drillo er død. Så utrolig trist og kan tenke meg til det er et stort tomrom.

Ellers vil jeg si tusen takk for alle dine koselige kommentarer som du legger igjen hos meg.
Stor klæm

Quiltefia sa...

Hei!!Bra innlegg i vår som regel alt for overfladiske bloggverden!! Vi vet ikke hvor priviligerte vi er som bor i dette landet..... Ufattelig for oss som "bare" ser bildene på tv, og også uvirkelig at selv om hele verden stiller opp, er det tydeligvis en nesten umulig oppgave å løse....Klem fra AnneK:-)

Anne Britt sa...

Ordene dine er tankevekkende. Diktet også! Jeg ser - men jeg vet ikke om jeg forstår...

Jorunns hverdag og meddelelser sa...

Det er forferdelig det som Haitis befolkning har vært igjenom.
De norske kirurgene og helsepersonell sier de er vitne til det værste de har opplevd.
Mange har startet med å hjelpe de som er skadet, men Haiti vil trenge hjelp i lang tid fremover på alle områder.

klem

Gunilla sa...

Ja det är hemskt vad de får lida. Alla barnen som mist sina föräldrar och blir helt ensamma.
Det är verkligen jobbigt att titta på tv och se allt lidande.

Verkligen en vacker dikt.
Ha det gott
varma kramar/Gunilla

hobbystua sa...

Hei Bestemor drillo. Ja det er grusomme tv bilder som blir oss servert om dagen nå,,forferdelig tragedie som har skjedd der,gjør vondt å se på alle barn og gamle folk som sitter helt apatiske og i sjokk. Vi hvet ikke hvor godt vi egentlig har det her,alikevel så klager vi på mye. Det var fine ord fra deg dette.Ønsker deg en god kveld og sender over en varm klem til deg:-))

Bodil sa...

Tankevekkande ord du skriv her. Og diktet set jo det heile i perspektiv. ønskjer deg ei god veke :) KLem

Villmarkstausa sa...

Uff, så trist..Det verste er at ingen får gjort stort. Det diktet var nydelig og en tankevekker!

TORUNN sa...

Våre tårer hjelper ingen. Vi må gi av vår overflod og dele med dem som trenger hjelp. Jeg orker heller ikke å se så mye på TV. Jeg vet det jeg trenger å vite gjennom å lese aviser og høre på radio. Mange trenger mat og medisiner. Det kan vi støtte ved å gi penger.

Hanne sa...

Et nydelig dikt, og så beskrivende for den verden vi lever i. Jeg ser på nyhetene og synes forferdelig synd på alle menneskene som har lidd, og fortsatt lider.

Hanne sa...

Det jeg skrev var ikke myntet på noen som helst, det håper jeg du forstår. Det var bare noen betraktninger som svirret rundt i hodet mitt.

At du har mistet to barn var jeg ikke klar over. Og at man kan overleve å miste et barn, det skjønner jeg ikke helt. Selv om jeg jo er klar over at livet går videre uansett hvor fortvilt det er.

Å miste ungene mine er noe jeg ikke klarer å tenke på engang. Det står for meg som mitt største mareritt, og jeg håper jeg aldri vil oppleve noe slikt.

Stor klem til deg.

Berna sa...

For et utrolig sterkt dikt. Det gjør vondt i et mammahjerte å lese. Det smerter å tenke på hvordan de har det på Haiti, og vi må virkelig hjelpe dem med å sende penger dit. Det hjelper ikke bare å se nyheter, selv om det må til for å øke bevisstheten slik at flere folk vi hjelpe dem. Men det er tøft å ta innover seg hvor fælt noen har det. Spesielt vondt gjør det å tenke på de barna som har vært gjennom det traumatiske skjelvet, og som ikke har foreldrene der lenger til å hjelpe dem gjennom det. Det er hjerteskjærende...

Ellers må jeg få si at du har en veldig flott blogg, første gangen jeg er innom her, men kommer helt sikkert tilbake:)